Nødslakting
Det var action i grisehuset i går, og, med meg som eneste arbeidende (og evt. muligens mora til bonden - hun var innom av og til), så var det jammen ei purke som hadde fått rectum/rektum prolapsis. Likte du ikke kastreringshistorien min, så bør du nok ikke lese mer.
Vel, rektum prolapsis er på norsk analprolaps, og hvis det ikke sier deg nok, så så det ut som purka prøvde å drite ut egne indre organer. Det var altså ikke koselig.
Jeg gikk til aksjon, usikker avløser som jeg er, og ringte bonden (som er på ferie nå). Jeg fikk telefonsvareren, og hadde en lengre samtale med den. Siden det så ut som purka ikke mistrivdes i tilstanden, fortsatte jeg med stellet.
PLUTSELIG åpner en skikkelse (mora til bonden) døra til Fødeavdeling 1, og forteller meg at jeg må ringe dyrlegen fortere enn bjørnebær, og fortelle at purka har fått rektum prolapsis.
Jeg tar saken, og ringer. Dyrlegen svarer, og sier han kommer innen en time.
Femtiåtte minutter senere ankommer, tar på seg grisekjeledress, og tar en titt på purka. Bonden virket på forhånd innstilt på nødslakt, og dyrlegen kunne fortelle at dette var nok den billigste/beste løsningen, selv om han kunne dytte inn og sy på plass. Det ville nemlig ikke være så stabilt, og kunne ryke.. Neste oppdrag var altså å ringe nødslakteren.
Han sier han skal komme snart, og er ved grisehuset to timer senere. Jeg jager/flytter/dytter purka til utgangen, og etter litt øredraing og haleløfting får nødslakteren og jeg hu ut. Nødslaktebilen har en slags kran til å løfte dyre oppi, og dum som jeg var trodde jeg grisen skulle oppi før den var død.
Det skulle den altså ikke. Nødslakteren tar en slaks pistol, og skyter nådeløst grisen i hodet, som segner (overraskende nok) om. Slakteren skynder å feste en kjetting til purkas ene bein, etterfulgt av, for meg, den udødelige kommentaren:
«Får håpe vi rekk det før hu byne å sparke.»
Vi rakk det, såvidt, for like etterpå begynte sparkinga. Kjettingen ble festa til krana, og purka ble sparkende løfta opp. Prosessen var dog ikke ferdig. Nødslakteren tok like godt en kniv, og skjærte et snitt(?) i halsen på purka. Regner ihvertfall med at det var der han kutta opp - så ikke så godt på grunn av at grisen hadde ryggen mot meg. En foss av blod fulgte, før purka kunne legges på lasteplanet, og nødslakteren kunne dra avgårde.
Det var altså en begivenhetsrik dag.
Torstein. Griserøkter.
--------------------------------------------
Skrevet av meg 31. august 2001. Sann historie.