Forøvrig er det en stor dag for Lise, da hu feirer bursdag i dag. Jeg har vært på en del bursdagsfeiringer på Herset opp gjennom åra. I fjor satt Ingrid, Lise og jeg rundt kjøkkenbordet å drakk (ikke kulka) cola, og spiste kake. For mange år siden var Ane og jeg blitt invitert for å feire sammen med Lises andre (vederstyggelige) venner og venniner. Dette var da vi gikk på barneskolen, og den eneste Ingebergvennen til Lise vi hadde møtt før var Ingrid Diesen. Det kom altså nesten bare folk vi ikke kjente, og som om det ikke var skummelt nok, var dem mildt sagt rare (ikke et vondt ord om Ingeberg, men det er vel folkesykdommen der oppe). Folka satt rundt bordet og skrøt av hvor mange høl dem hadde hatt i tenna (jeg har ikke hatt noen), og at siden det var et spill som het Jentesnakk burde det komme ett som het Guttesnakk. Jeg husker bare to personer nå som var der da, nemlig Brage og Lars, og det er lov å spørre seg om det var rart jeg ble skremt? Gratulerer med dagen, Lise!

Og forresten, lykke til Kamma! Måtte vi feire opprykk senere idag.

Ane og jeg var på Tom McRae-konsert igår. Den var utrolig bra. "If you can make it through the next song, I think it's hope for all of us". Folk klappa dritlenge etter hver sang, men på den siste var det helt stille ganske lenge, før noen tørte å klappe/tørte å avbryte det magiske øyeblikket. Hvis ingen hadde klappa hadde vi stått der enda.

need to see need to say
need to be something beautiful
I can’t get today
out of my mind
need to say need to call
to love someone beautiful
a day like today has stained my eyes
and all I ever say
and all I ever do
is just a message to you
and all I ever play
are the cards you gave me
it’s just my version of the truth
and I wish I could comfort you
if love is our defence
it’s alright I can comfort you
if you let me
I could love you to death

Dette ble forfatteren Hubert Selby Jr. spurt. Svaret står under. Hubert Selby Jr. er forfatteren av den ikke ukjente boka 'Requiem for a dream'.

"Number 1 – Being born. I started to die 36 hours before I was born. By the time I was born I was in deep serious trouble. I was blue from cyanosis, my head was all twisted and out of shape, and a few kinds of brain damage. My mother, she almost died too, she had severe toxemia, and when she asked the doctor what she should do about feeding me. He said, "Well, just keep breastfeeding him and eventually he’ll suck out all the poison." They had to drag me screaming into the twentieth century. So that was, I guess, a very defining moment, because I have been defiant ever since. And dying became a way of life. When I was 18, in 1946, they said I couldn’t live more than 2 months, I ended up spending more than 3 years in bed, had 10 ribs cut out and all that. In 1988, the doctor told a friend of mine, "According to all accepted medical evidence, your friend is dead." So dying has been a way of life. But I think that’s a very valuable thing. I believe that you don’t know anything about writing till you’ve died. I can’t complain about it, although I do. I complain about anything and everything, what the hell.
Another time, I was married, we had a daughter, who was two or three years old at the time. I was home alone, and I had what I realize now was a spiritual experience, although I didn’t understand it as such at the time. But I knew that someday I was going to die. And just before I died, two things would happen:

Number 1 – I would regret my entire life. Number 2 – I would want to live my life over again, and I would die. And I was terrified, absolutely terrified. So I knew I had to do something with my life. I was terrified of living my whole life, and at the end looking at it and having blown it. I was on disability at the time, and my wife was working part-time, I think at Macy’s, it was the Christmas season, so I bought a typewriter, and decided I was going to be a writer. I didn’t know anything about writing. But I knew I had to do something with my life, and that was the only thing I could think to do....So I sat there for two weeks with that typewriter and I had no idea how to write a story, I just had to do something before I died. So I wrote a letter to somebody. And that’s how it started. The long process of learning how to write."

«We don't care what you say, fuck you!»

For flere bilder fra Grotta, se her.

Ting som har gjort dagen bra:

• å finne ut at ryktet om at de selger årntli julebrus på Oslo City stemmer, for så å kjøpe tre flasker, for så å drikke opp en.


• Frokost på senga.


• Ane har fått lappen. Gratulerer!

Ting som har gjort dagen dårlig:

• å våkne opp fra mareritt tredje morgen på rad. Jeg våkna opp midt i ett Battle Royale, uten engang å ha sett filmen. Det var alle mot alle jiu.


• å høre på drittunger snakke om framtida. "Jeg skal gifte meg med en rik mann." "Jeg skal studere jus, og bli megler. Eiendomsmegler eller aksjemegler."


• å sitte på t-banen.


• Kjip episode av Presidenten.


• Ane har fått lappen. Nå blir det krangling om bil.

Konklusjon:
3 - 5. Bedre lykke imårra.

«...tre pussige monstre...»

Min teori om de som er for storskole:
De trives ikke/liker ikke på skolen de går på/har gått på.

Resten av helga:

• «The Darkness er så utrolig fengende.»


• Fremmed i egen hule.


• «Jeg har to pizzaer, ei vinflaske og en femtilapp det står Torstein på.»


• Fotball uten ball på Briskeby.


• Bjørnsmoen, øyvind. Fossum, Marius. Frogner, Torstein. Støen, Espen. Støen, Line. ?


• Død mus. Splatt splatt.


• Taperungdom.


• åpen post.


• Fyre skikkelig i peisen.


• VM i rugby. All blacks.


• 16 pils. Bloody Thor stone.


• Steffen Iversen scora. Hoppa i taket av glede. Vondt i hodet.


• Høre på Damien Rice i stedet for å se Norge?


• Krekko? Krekko? KREKKO? Nei, heldigvis ikke.


• ARVEN, ARVEN, ARVEN FRA IVERS


• «Ekte taperungdom igår, ass.»

Igår var jeg nok en gang på konsert på Rockefeller, denne gangen for å se Black Rebel Motorcycle Club. Dessverre var det knapt folk der, men BRMC leverte (selvfølgelig) varene likevel. Konserten kommer jeg nok dog til å huske best fordi bassist og vokalist Robert Turner midtveis lagde et spetakkel. Rockefeller har jo disse gjerdene, for å hindre folk i komme for nære scena. Dette hadde herr Turner noe imot, og fikk folk til å prøve å gå rundt gjerdet for å komme nærmere. Men vakten stoppet dem. Det likte ikke Robert:

«Move the fuck away! MOVE THE FUCK AWAY! OR WE'LL WALK OUT! It's only two feet!»

Deretter ville han at folk skulle hoppe over gjerdet, og det var en som prøvde, men vaktene stopppet han. Derfor hoppet han og gitaristen/vokalisten Peter Hayes nedi gropa og spilte litt. Etter det spilte Peter og Nick Jago (trommisen) en sang mens Robert var ute og kjefta på folk han kunne kjefte på. Det endte med at de spilte en halvtime - time til (den siste sangen var minst et kvarter lang).

Sånn så det ut da jeg våkna idag:

And I'm aching
I can't wait for long my darling, all I have to keep me strong
All I have will go, all I have will go
And I move on, and I move on
And I'm aching, and I'm aching


I can't wait for long I'm sorry, all I have has left me gone
I can't stay for long I'm sorry, all that's left keep me strong
All I have will go, all I have will go
And I move on, and I move on
And I'm aching, and I'm aching
And I move on

I kveld starter Oslo Internasjonale Filmfestival, og jeg skal på åpningsfilmen, The Dreamers, hvor handlingen er lagt til Paris i 1968. Andre filmer jeg håper å se er Elephant og Lost in translation.

De siste 16 timene har jeg kun hatt sju sanger på min WinAmp Playlist:

• Black Rebel Motorcycle Club - And I'm aching
• Bob Dylan - Lay lady lay
• Bruce Springsteen - American skin (41 shots)
• Elliott Smith - Waltz #2
• Interpol - Untitled
• Kashmir - Graceland
• Magnet and Gemma Hayes - Lay lady lay

Forklaring: Interpols sang er den som avsluttet tirsdagens Friendsepisode, da Joey kysset Rachel. Fikk Magnets meget gode versjon av Lay lady lay, men liker også Bobberns. En Diallo i USA fant fram lommeboka si da politiet skulle ta han, og ble skutt 41 ganger.

I andre nyheter:
Semesteret våren 2004 er klart, og fram til midten av mars behøver jeg bare være på Blindern fire timer i uka. Fra april blir dette gjort om til åtte timer. Her er timeplanen min:

HIS1110 - Eldre norsk historie
Mandager kl. 10:15 -12:00 12. januar til 29. mars
Auditorium 1 Sophus Bugges hus
Særemne: Innvandringen til Norden 1600-1800
Torsdager kl. 08:15 -10:00 18. mars til 20. mai
Seminarrom 810 Niels Treschows hus

HIS1130 - Eldre global historie
Torsdager kl. 12:15 -14:00 15. januar til 18. mai
Auditorium 1 Sophus Bugges Hus
Særemne: Mytteriet på Bounty
Mandager kl. 12:15 -14:00 15. mars til 17. mai
Rom 105 Vilhelm Bjerknes hus

EXFAC HIS - Exfac for historieprogrammet
Onsdager kl. 13:15 -15:00 10. mars til 12. mai
Seminarrom 2 Sophus Bugges hus

Som noen så fint sa det, det er ting som er viktigere enn om man har en storskole eller ikke, for eksempel at man har en skole. I stad så jeg på en ganske bra dokumentar (eller debattinnlegg, om du vil) om USAs inngripen i Irak og Afghanistan. Mest overrasket ble jeg over dette:
24. februar 2001 sa Colin Powell, utenriksminister i USA følgende:

«Han (Saddam Hussein) har ikke utviklet noen nevneverdig leveringsevne med tanke på masseødeleggelsesvåpen. Han har ikke mulighet til å bruke konvensjonell makt mot hans naboer.»

Les hele artikkelen av John Pilger (mannen som laget dokumentaren) her.

Jeg var på kino idag, for å se Reconstruction.Det er en dansk film som var overraskende bra, hvor blant annet Maria Bonnevie har en av hovedrollene. Den ligna litt på Mulholland Drive - hva var drøm og hva var virkelighet? Men uansett, Samuel Barbers 'Adagio for strings' som filmatisk virkemiddel er undervurdert (eller kanskje ikke - den er jo kjent fra Platoon og Amélie). Den fungerer meget bra. Forøvrig, hvis du lurte, er det et klassisk stykke du helt sikkert har hørt.

Det er vel neppe vanskelig å se at jeg har fått nytt design på sidene, he he he. Om dette er bedre er jeg litt usikker på, hva syns dere, kjære lesere? På noen av sidene vil det sikkert se mongo ut, men jeg skal prøve å fikse det etterhvert. Uansett kommer jeg ikke til å gå tilbake til den gamle, for da blir siden verre å lese på Andreas' håndcomputer (eller hva de tingestene kalles).

Ane synes det nye designet var stygt, og forklarer det (i en intern konversasjon) med at «du skal ha litt crazy hjemmeside lizom ,og det fikk du ikke nå». Må bare innrømme at det aldri har vært et mål for meg å ha en "crazy hjemmeside", men for de som har tatt det på samme måte som Ane så har jeg, vel..ehh..ingenting å si. Synd for dere.

Hamar Dagblad hadde en artig artikkel idag, hvor fem unge mennesker endelig fikk lov til å slippe til, og si sin mening. Les artikkelen her.

«Det riktige hadde vært å spørre ungdomsskoleelevene som skal gå på skolen. Det er i så fall de som må få stemmerett i denne saken.»

For det første kommer sannsynligvis ikke ungdomsskoleelevene til å gå på en eventuell storskole (fordi den ikke blir laga på 1-2-3). Det mest rettferdige (eller "riktige") ville nok være å ha en avstemning blant dagens barnehager, samt 1., 2. og 3. klasse. Dina Frogner er jo som kjent mot storskole (hu kommer ihvertfall til å bli det ;-) ). Akkurat som de har så mye mer peiling enn foreldrene dine, Helge.

Jeg kunne sikkert sagt litt mer om det som sto der, men det får andre gjøre (de som ikke allerede har gjort det).