Nå har jeg vært mer forkjøla enn vanlig helt siden sjette juledag, og dette har morra mi sett seg lei på. Hun har kontaktet sin svigerinne, min tante, for å få en av de berykta heksekurene hun heller ikke er kjent for. Og denne har hun laget, og her kommer anmeldelsen.

Først åpner man lokket, og opp kommer man en lukt man antar hører hjemme på et verksted - en blanding av rødsprit og spylevæske, som bilen sikkert går bedre på enn bensin. Man kan i hvertfall, før første smak, anta at denne "styrkedrikken" hører mer hjemme i et motorrom, enn i en kropp.

Men heltemodig tar jeg fram skjeen, og heller noe av det blanke innholdet i den. Da jeg kjenner det svi på leppene etter å ha puttet skjea i munnen, vet jeg at jeg har gjort noe jeg kommer til å angre på. Som en sterkere blanding av Fisherman's Friend og hjemmebrent svir det i halsen og munnen, og jeg blir redd at av kroppsorganer skal visne bort bort. Og blir positivt overraska over at jeg klarer å stavre meg bortover gulvet.

Så fungerte heksebrygget? Vel, jeg hoster fortsatt, men har blitt bedre. Men det skal sies at jeg har vært i en oppadgående kurve siden tredje januar, og at jeg startet med dette i går.