Ahh, Oslo. Jeg føler meg mætta urban for tida, og har gått til innkjøp av blant annet spaghetti og salt, for ikke å si Gøy Champagnesaft. Det er utrolig hva storbyen får folk til å gjøre. Men, let's start from the very beginning. Som faktisk er før jeg flytta til Oslo.

Fredag kom den etterhvert så berømte Istvan til familien vår. Med bagasje (og humør? neida) lagt igjen i Frankfurt ble det klart at han visste om to norske band. Immortal og Theatre of Tragedy. Så det er da noe norsk som er kjent i utlandet. Da Istvan hadde lagt seg dro jeg til Jon Arnes nye leilighet sammen med Ole, og spilte Vil du bli millionær?. Jeg hadde jo vunnet en overlegen seier tidligere i ferien, da på Greftenmoen (eller er det enga?), men forventet sterkere konkurranse denne gangen, spesielt kanskje fra den tidligere studenten Johansen. Og det skulle bli spennende. Spesielt da både Jon Arne og jeg gikk ut på et 3000-kroners spørsmål. Ole viste seg etterhvert å ikke kunne hoppe like høyt som meg (Sotomayer) og Jon Arne (Särnblom), så kampen sto mellom de eldste. Jon Arne var fikk to millionersspørsmålet to ganger, men mente begge gangene at det ville være dårlig sportsånd å gi seg. Derfor, da det var klart for siste runde og Jon Arne skulle være programleder, hadde han 310.000 og jeg 220.000. Det ville være nok for meg og få 100.000. Og for en avslutning det skulle bli. Mitt en millionsspørsmål var hvor spriten Boris Jelzin var fra, og da det ble klart at mitt svar, Frankrike, viste seg å være riktig, var himmelen grensa. Dessverre røk jeg på neste spørsmål, men det spilte jo ingen rolle siden seiern var min.

Lørdag var det digert vorspiel hos Cato. Da vi ankom var allerede Sture så full at Cato ringte Ørjan, som kjørte'n til et anna vorspiel. Istvan fant seg fort til rette, noe jeg også gjorde. Noen kommenterte at det var mye drekke jeg hadde med meg (en halvliter Tyrker, og en halvflaske Kalinka). I etterkant er jeg enig. Men det var da moro! Satt ute nesten hele tida, bortsett fra da Kristian og jeg var i kjeller'n, og fant Hansa-plakater. Maxi-taxi'n kom i elleve-tida, og vi var tre for mange i den. Sjåføren kommenterte og dret i det. Cato var dirigent for allsangen, Ane betalte hundre kroner når det var 20 per, og det satt seks stk baki.

Det personlige høydepunktet var nok Haven. Mongo C-nostalgien kom med langbordet på Haven, og det var en del folk som satt ved det også. Griserøkting ble diskutert med Even Husom (han hadde tilgode å oppleve rektum prolapsis), litt politikk ble diskutert med Ola Vassli, det ble samtalt med Marianne Guriby, og det var generelt særs trivelig. Forøvrig, Istvan og Kristian (det rimer litt) kommenterte alle damene som var der, helt til Arne Frogner kjørte dem hver til sitt.

Søndag var en mindre trivelig dag.

Den uka her har jeg brukt på å finne ut om jeg kom inn, hvor jeg skal være hen, hvilke bøker jeg skal ha, hvordan jeg får penger (gjeld), hvor lang tid det tar å få studiekort, hvor semesterkortbrevet mitt er og hvilken av de atten forskjellige mulighetene jeg har på å komme meg til Gjerlaug (det betyr Hans Magnus og Roar) som er best.

Og svarene er som følger: ja, Sophus Bugges hus (auditorium 1) og Niels Treschows hus (seminarrom 706), aner ikke, får dem på tirsdag (15997), det tok 25 minutter og en morsom samtale med Aamelfot, det lå i postkassa, fortsatt tilgode å finne ut.

På tirsdag syklet Hans M og jeg opp til Holmenkollen. Det var innmari slitsomt. Men god trening, hehehe. I går var Kristian, Roar, Hans M og jeg på landskamp. Kristian meldte på Carew og Gjerlaug meldte på Brede. Jeg hadde ikke behov for å melde på noen, for de er bedre enn meg uansett. Forresten gikk vi til og fra Ullevål, noe som viste seg å bli en tilsammen åtti minutters spasertur.

Planene for helga er Black Rebel Motorcycle Club listening party på fredag kveld, og Kalas på lørdag. Mega.

When you grow up, your heart dies.

Forøvrig er det en stor dag for Lise, da hu feirer bursdag i dag. Jeg har vært på en del bursdagsfeiringer på Herset opp gjennom åra. I fjor satt Ingrid, Lise og jeg rundt kjøkkenbordet å drakk (ikke kulka) cola, og spiste kake. For mange år siden var Ane og jeg blitt invitert for å feire sammen med Lises andre (vederstyggelige) venner og venniner. Dette var da vi gikk på barneskolen, og den eneste Ingebergvennen til Lise vi hadde møtt før var Ingrid Diesen. Det kom altså nesten bare folk vi ikke kjente, og som om det ikke var skummelt nok, var dem mildt sagt rare (ikke et vondt ord om Ingeberg, men det er vel folkesykdommen der oppe). Folka satt rundt bordet og skrøt av hvor mange høl dem hadde hatt i tenna (jeg har ikke hatt noen), og at siden det var et spill som het Jentesnakk burde det komme ett som het Guttesnakk. Jeg husker bare to personer nå som var der da, nemlig Brage og Lars, og det er lov å spørre seg om det var rart jeg ble skremt? Gratulerer med dagen, Lise!

Og forresten, lykke til Kamma! Måtte vi feire opprykk senere idag.

«...tre pussige monstre...»

Min teori om de som er for storskole:
De trives ikke/liker ikke på skolen de går på/har gått på.

Resten av helga:

• «The Darkness er så utrolig fengende.»


• Fremmed i egen hule.


• «Jeg har to pizzaer, ei vinflaske og en femtilapp det står Torstein på.»


• Fotball uten ball på Briskeby.


• Bjørnsmoen, øyvind. Fossum, Marius. Frogner, Torstein. Støen, Espen. Støen, Line. ?


• Død mus. Splatt splatt.


• Taperungdom.


• åpen post.


• Fyre skikkelig i peisen.


• VM i rugby. All blacks.


• 16 pils. Bloody Thor stone.


• Steffen Iversen scora. Hoppa i taket av glede. Vondt i hodet.


• Høre på Damien Rice i stedet for å se Norge?


• Krekko? Krekko? KREKKO? Nei, heldigvis ikke.


• ARVEN, ARVEN, ARVEN FRA IVERS


• «Ekte taperungdom igår, ass.»

The Postal Service - The district sleeps alone tonight

Ja, det var en fantastisk dag i Holmenkollen. Et folkehav i rødt, hvitt og blått så langt øyet kunne se (noe som ikke var særlig langt på grunn av tåka). Gjerlaug, Roar og jeg hadde tatt turen opp for å få med oss denne begivenheten. Vi lette oss fram til Gratishaugen (billetter er for pingler), og tok plass, klar for skiskytingen. På første skyting klarte skiskytterjentene å bomme på 124 av 150 mulige. Det er ikke verst bare det. Dessverre fikk de ikke fortsette. Herrerennet ble også avlyst, og Roar valgte å dra hjem. Jeg og Gjerlaug (ikke omvendt) prøvde å snike oss inn uten hell, og selv om vi fikk gode tilbud på svartebørsen fant vi ut at vi ville se mer på tv. Men en fin formiddag var det.

Bilder.

Ja, klokka halv to går Kiel-ferja, med Magne, Kristian, Roar og undertegnede ombord. Helt frem til tirsdag skal jeg slite med Magnes snorking, ugyldig pass og lite penger. Dette må bli bra! ;-)

21 år.

OPPDATERT

Ukas største hendelse har jo helt klart vært at skattelista for 2003 har kommet. Istedenfor å måtte kjøpe en råtten bok av Stange Skolekorps kan vi nå søke på internett. Og det alle lurer på er selvfølgelig: Hvem har minst å rutte med?

1. Cato Olastuen, finnes ikke.
Mye tyder på at Olastuen aldri har hatt et skattekort, eller tjent (ærlige) penger i det hele tatt. Spørsmålet blir om han noensinne kommer til å gjøre det? «Jeg jobber da nå!» sa en utslitt Olastuen, mens han sendte en SMS til sin utkårede (som var i rommet ved siden av på det tidspunktet).

2. Torstein Frogner, 0.
Ikke noe sjokk der i gården, nei. Frogner uttrykker skuffelse over at hverken pengene han fikk fra militæret eller Statens Lånekasse er tatt med. «Jeg gjorde da noe i fjor, men jeg lover å komme tilbake sterkere neste år,» sier gutten som allerede har hatt én jobb i 2004.

3. Even Fossum Egeberg, 400.
Han brukte visstnok penga på å teste utelivet på Gjøvik. Han fikk råd til togbillett tur-retur, en Whopper-meny på Burger King og en Big Mac-meny på McDonald's. «Utelivet i Gjøvik suger!» uttaler han bråsikkert mens han klaga på for mye leggsjekking. «Dra til Lillehammer! Der er det bra damer på Mc'ern, i det minste! Også synes dem all pruppinga mi er sjarmerende.» Han var også irritert over at han ikke tjente like mye som Lars. «Vi er jo så like ellers.»

4. Ane Frogner, 600.
«Hva sier du? Har 'a tjent mer enn meg? Hva med alle penga jeg fikk fra militæret og Statens Lånekasse?» uttaler Torstein Frogner. Frøken Frogner, alltid i nød for festklær, brukte alle pengene på Hennes og Mauritz. «Det var en gang på Finsal at en av pasientene dre...» rakk hun å si før vi la på.

5. Brage Bevolden, 1 800.
Brage Bevolden ga bort alle pengene til folkehøyskolen han gikk på, et sted som vi av hensyn til eventuelle lesere med innvandrerbakgrunn bare sier at ligger "like ved Oslo". «Jeg har fått venner for livet der!» sa en drita Bevolden. Da han ble konfrontert med snøvlinga sa han at han var 'høy på livet'. Det er vel sånn man blir på folkehøyskole. «Hamar er ett drittsted!» la han til.

6. Ole Johnny Sundt, 7 200.
«Dere blir sjokka neste år! Det er alt jeg har å si,» sa en knapp Sundt. Pengene antas å ha gått til flyttebyrået. Konfrontert med Bevoldens kommentar spurte han retorisk: «Kan du si én ting som er dårlig med Hamar?» «Ehm, Triangelgården?» prøvde vi oss. «Ikke svar med spørsmål! Nå legger jeg på!» avsluttet han.

7. Magne Inderberg Søby, 40 200.
Ubekreftede rykter sier at Søby brukte alle pengene på et helt spesielt Magic-kort. Man må ha ti mana av hver farge for å bruke kortet, men når man endelig får lagt det på må de andre deltakerne gi decken (kortene sine) de bruker til han som la på kortet (altså Magne). «øhm, hva? Nei, ehe, jeg har satt pengene inn på kontoen min i Liechtenstein,» sa Søby per mobiltelefon, hørt svømmende i noe som kunne eller ikke kunne vært Magic-kort.

8. Martin Holt Juliussen, 57 700.
«Jeg aner virkelig ikke hva de beløpene på VISA-regningen min er for noe,» sa en litt brydd Martin gjennom en baderomsdør låst så godt som det lar seg gjøre med nettverkskabel sneket inn.

9. Lars Mikalsen, 62 000.
Lars «Mikko Magic» Mikalsen ble meget sjokkert da han fikk nyheten om inntekten sin i 2003. «Hva faen er det du sier du a? Hvorfor har ikke jeg sett noe til de penga a? Jeg har da bare hatt minus på kortet!» kjeftet han.

10. Kristian Mykleset, 176 400.
Konfrontert med å ha tjent mindre enn Jon Arne Johansen ble Mykleset nesten like sur som Magne ble da noen ristet matboksen hans. «å fy faen. å fyy faen,» var alt han klarte å si. Johansen, derimot, mener det kan gå gæli neste år.

God jul folkens!

Ane fikk (som vanlig) mandelen i grøten, og Dina ble som vanlig småsur. For de som ikke allerede har hørt/sett hvor flink Dina er til å spille kornett, så spiller a i Vangkirka halv tre.

Arcade Fire er forresten et kult band. Hør på Rebellion (lies).

I går skjedde det utrolige. Ingen har vel opplevd noe lignende. Og det spørs vel om noen kommer til å oppleve det igjen.

Vi startet på Rockekjeller'n (tidligere omdøpt til Sportsrocker'n). Cato og jeg møtte opp til avtalt tid, mens de andre kom én til flere timer senere. De spilte Van Halen, Europe, Kiss, Deep Purple og Jokke, mens jeg brukte opp de siste kronene mine på øl. Cato dro, og Dag og Lars kom til. «Hvor er ølen din, Tors?» spurte Lars. «Blakk som ei kjerkerotte,» svarte jeg. «Det ordner vi,» sa Lars. Så spanderte han øl på meg. Måpende sa jeg takk. «Da har vi faktisk fått bevist at studenter er blakkere enn siviltjenestearbeidere,» konkluderte Lars.

Ellers var det en fin kveld. Jeg kunne fortalt historien om VOV også, men jeg tror ikke jeg gidder.

Konserter jeg burde sett:
1. The Arcade Fire på Garage 14. mars.
2. Bright Eyes på Rockefeller 27. februar.
3. Håkan Hellström på Rockefeller 9. april.
4. Mercury Rev på Rockefeller 16. mars.
5. Madrugada på Rockefeller 16. april.

Jeg har gleden av å bringe bildet fra da tre av fire medlemmer av «Dokken Ultras» var samlet for å glede seg over t-skjortene som er blitt laget.

Merk at fotografen også fikk anledning til å hilse på fotballspilleren på bildet.

Lille juleaften var bedre enn i fjor.
2. juledag var bedre enn i fjor.
5. juledag var bedre enn i fjor.
Nyttårsaften var bedre enn i fjor.

Så da kan en vel si at ferien var ålreit.

Og når jeg sier i fjor mener jeg 2004.

Andre februar er jo begivenhetenes dag. La oss ta den mest uviktige først – Cato har bursdag. SMS er sendt.

Mer høytidelig: 2. februar 1998 ble Norges Cubling Forbund (som det het dengang) stiftet. Det er åtte lange år siden, men NCF holder på i beste velgående fortsatt. Det har vært mye motstand fra både tidligere og nåværende styremedlemmer, og presidenten har ennå til gode å vise seg på et renn, men allikevel, altså.

Og det siste jubileet: For to år siden kunne man for første gang finne torsteins gjemmeside på denne ærverdige adressen – gjemmesiden.net – på tross av motstand fra de som mente det burde være a-ending. Noe jeg forøvrig mener selv også.

Det er mange grunner til å gratulere oss (da tenker jeg også på leserne, selvfølgelig): Gratulerer med dagen! Samtidig syns jeg vi skal jobbe aktivt for at andre februar skal merkes med rødt på kalenderen, slik at vi årlig kan arrangere jubileumscublingrenn, feire Cato og skrive inne gratulasjonshilsener på kommentatordelen av gjemmesiden.net.

Det var en stor dag i går. Det siste halve året har vi hver torsdag vært med på quiz på vår nabopub, for ikke å si favorittpub, Shamrock. Det føres en tabell over et halvt år. I begynnelsen var det Cato, Tor Håkon og meg som utgjorde Mengshoelferjas venner, senere fikk vi mer kompetanse med Gjerlaug (selv om han ikke syns noe om nachosen der). I går kunne hverken Cato eller Hans Magnus, så vi fikk med oss Roar. Og det skulle bli en kveld Roar sent vil glemme. Vanligvis har vi pleid å komme på delt tolvteplass, eller delt åttendeplass osv., men i går, med Roar, eller «Frelseren» som han er kjent som i De Gode mot De Dårlige-kretser, fikk vi bevist at timene foran TP-maskina på Krus har gitt avkastning.

Etter første omgang lå vi på delt andreplass med 20 poeng, etter å ha klart svar som Oslos bydeler og Ibsen-karakter til riktig skuespill. Spenningen var sjølsagt stor foran andre omgang, da vi aldri hadde vært så høyt oppe før. Og spørsmålene var jo konge: Statsministre i Norge etter 1973, toppskårere i fotball-VM i '82, '86, '98 og '02, partiledere i Sovjet perioden '82-'85, norske vinnere av 5000 meter i OL etter krigen og tapende semifinalister i fotball-VM '02. Etter andre omgang hadde vi 41 poeng, og det viste seg å holde til delt førsteplass. Vi gikk inn i sudden death, spørsmålet var hvilken kombinertløper som skadet seg [i går]. Loserne på det andre laget svarte Magnus Moan, mens vi, Vangs stolthet, sjølsagt svarte Håvard Klemetsen. Det gikk som det måtte gå.

Det ble gratis øl, det. Og kjempestemning. Helt til neste torsdag.

Jeg har fått seks meldinger i dag, og klokka er ikke elleve engang. Kjett.

Har ikke skjedd noe spesielt foreløpig i påsken, men har da fått drøkki litt, spelt litt fotball (foreløpig uten tap), vært litt støl, spelt en del FIFA2006, vært litt på Siste Indre, vært litt på hytta, sett noen filmer, sett en god del Scrubs, hørt på Morrissey, kan vel nesten at jeg har sett'n også (bra konsert), og, tja, det var vel alt.

Må gi honnør til Tor Håkon, som, da vi sto i kø på tofeltsvei hjem lørdag, rulla ned vinduet og ga fingeren til idiotene som kjørte forbi i det andre feltet.

For dekk som ikke er medlem av Loserbook (zing) men som likevel vil se alle de 100+ bildene vi tok i Tromsø, så kan sekk se her:
TUIL away - del 1 og TUIL away - del 2.

Her er et bilde av meg tatt rundt halv fire på morgenen:

Og for de som lurer på hvordan den nye Markus Ringberg-sanger er:

Markus Ringberg!
Å, Ringberg, shish kebab!
Markus Ringberg elsker shish kebab!

Salat! Mais, dressing!
Ringberg skar ha alt!
Markus Ringberg elsker shish kebab!

Og for de som lurer på hva Tromsø-studente gjør under konsert, så er det stort sett å stå og prate med hverandre, og ødelegge konserten.

Og hvis noen lurer på hva "mikk" skrev i kommentaren sin, så skal gi et kjapt referat: "Bla bla bla fredagsportrett bla bla bare tre hittil bla bla bla på tide bla bla bla."

Ja, idag starter rugby-VM igjen. Fire år siden jeg sto opp tidlig en lørdags morgen, og dro til Johansen for å se finalen mellom Australia og England i Sydney. Johansen heia på England, så jeg måtte ta til takke med Australiasokningene. Foran 83 000 tilskuere på tribuna vant England 20-17 på overtid etter en latterlig spennende kamp. Det var tider det.

Og nå er det i gang igjen, i Frankrike. Ane Frogner har rapportert fra Bordeaux han hun skal på pub for å se kampen mellom Frankrike og Argentina. Sjøl skal jeg prøve å få sett kampen på SportN, får håpe det blir tuft. Frankrike kommer nok til å vinne greit, men det er da ikke hver dag det går rugby på TV. I VM heier jeg forøvrig på All Blacks, New Zealands landslag. Dem blir vel blant de fire beste.