Oppdatering, ja. Denna går ut til en helt spesiell «noen» der ute i den interaktive verdenene.

Jeg er lei (LEI!) av å høre at jeg ikke oppdsaterer sida – hva er det dekk egentlig forventer av meg? Jeg oppdaterer sida når jeg har noe å komme med (eller når jeg er full, slik tilfellet er nå – kjett blir det uansett (hilsen tankestrek–Tomma) jadda, så dæ). Ja, hehe, kremt, heh, dette var vel egentlig svada for å slippe kjip kjeft neste gang jeg sku befinne meg på den berømte «byen» (no pun intended, OJS).

Det er rart hvordan en dag som begynner med en time og førti minutter overtid, og fortsetter med at du kommer hjem og finner ut at Hafslund har tatt strømmen din faktisk kan bli bra. Det er jo trivelig å dusje bare lyssatt av stearinlys, selvfølgelig, men det var nok ikke det som grunnen. Og bare så det er sagt først som sist: Det gikk omtrent tjue minutter fra jeg kom hjem og fant ut at strømmen var borte til vi hadde ringt Hafslund og blitt nye kunder hos dem. Ikke at det kommer til å vare lenge, Vålerenga-kjetasser.

Så dro Martin og jeg på vår første tur til Cinemateket. Filmen vi skulle se het «Baise-moi». Cinemateket hadde oversatt den til norsk, «Knull meg», og det ble merkelig pinlig da billettene skulle kjøpes. «To billetter til ... øh ... ... Knull meg.» «Det er viktig med kunstpause», svarte billettdama. Filmen var medium kje.

Så dro vi hit, og jammen viste det seg ikke at det var filmvisning på St. Hanshaugen også. Utekino, med Charlie Chaplin («City Lights»). Så vi stakk dit, og der var det god stemning og masse folk. Kul film, også. Stumfilm fra 1931, hvem kan si nei?

Og til slutt stakk vi på Oslos tak, og så alt fra Stratos til fabrikkpipene på Alnabru. Legg til et par tap i Geni og et par skiver med leverpostei og agurk, og du får en meget trivelig kveld.

Den beste scena fra «City Lights»: