Du har kanskje ikke lurt på hva operaen som går i bakgrunnen på Delivio-reklamen heter, men det har jeg. Flaks at Bjørn visste svaret. Nessun Dorma av Puccini.
Du har kanskje ikke lurt på hva operaen som går i bakgrunnen på Delivio-reklamen heter, men det har jeg. Flaks at Bjørn visste svaret. Nessun Dorma av Puccini.
Jeg syns ikke Anne B. Ragde er noe interessant. Aldri lest noen av bøkene hennes og aldri hatt noen planer om det. Det var for et par år siden, under striden rundt Muhammed-karikaturene at jeg fant ut at hun var kje. Nå viser det seg at hun er flipp-flopper (!) også.
Da Muhammed-striden herjet som verst krevde Ragde i Tabloid (tror jeg det var) at alle norske medier måtte trykke karikaturene, sjøl om det var åpenbart at mange muslimer fant bildene støtende. Det var for ytringsfrihetens skyld.
Nå er hun sur på litteraturfestivalen i Lillehammer, som har invitert holocaust-fornekteren David Irving. Hun vil heller sende ham til syden. Hun vil altså ikke la han få ha sin ytringsfrihet, selv om ytringene hans er ganske uinteressante. Han er visst invitert for å ljuge.
Poenget med det hele? Anne B. Ragde er møkk-kje.
We came in spastic
Like tameless horses
We left in plastic
As numbered corpses
Da vi var på quiz på tirsdag sa Cato at hans Billy Joel-favorittsang var «Piano Man». (Ja, dette er nok en gjemmesiden-artikkel basert på et Cato-utsagn). Og han skal ikke få noe kritikk for valget sitt, altså. «Piano Man» er en flott sang. Men det er (minst) én Billy Joel-låt jeg syns er bedre: «Goodnight Saigon».
Nå er ikke jeg han fyren som digger Billy Joel. Jeg hadde en Billy Joel-periode omntrent da jeg var ni år, da jeg hørte på mors Greatest Hits-kassett. Så det var en god stund siden jeg hadde hørt sangen, da jeg fortalte Cato om «Goodnight Saigon», men nå har jeg fått hørt litt på den igjen. Sangen handler rett og slett om Vietnam-krigen, og er veldig bra. Avslutningen på sangen, med et kor av mannfolk som «we would all go down together» er flott.
Av de andre Billy Joel-sangen vil jeg også anbefale «Allentown», «Piano Man» og «The Longest Time»
Hele teksten:
We met as soul mates
On Parris Island
We left as inmates
From an asylum
And we were sharp
As sharp as knives
And we were so gung ho
To lay down our lives
We came in spastic
Like tameless horses
We left in plastic
As numbered corpses
And we learned fast
To travel light
Our arms were heavy
But our bellies were tight
We had no home front
We had no soft soap
They sent us Playboy
They gave us Bob Hope
We dug in deep
And shot on sight
And prayed to Jesus Christ
With all of our might
We had no cameras
To shoot the landscape
We passed the hash pipe
And played our Doors tapes
And it was dark
So dark at night
And we held on to each other
Like brother to brother
We promised our mothers we'd write
And we would all go down together
We said we'd all go down together
Yes we would all go down together
Remember Charlie
Remember Baker
They left their childhood
On every acre
And who was wrong?
And who was right?
It didn't matter in the thick of the fight
We held the day
In the palm
Of our hand
They ruled the night
And the night
Seemed to last as long as six weeks
On Parris Island
We held the coastline
They held the highlands
And they were sharp
As sharp as knives
They heard the hum of our motors
They counted the rotors
And waited for us to arrive
And we would all go down together
We said we'd all go down together
Yes we would all go down together