Apropos nuet, i vår startet jeg å skrive om gutta sitt meget viktige lag, Tidenes Lag. Vi er nå halvveis i sesongen, og jeg skal nå prøve å oppsummere hva som har skjedd siden sist jeg skrev om laget. Da hadde sesongen så vidt begynt, og serierunde 11 ble detaljert beskrevet i denne spalten. Dette har skjedd.

I dagene etter den ellevte serierunden sa Jon Arne Johansen opp jobben som manager. Den rutinerte kapteinen Magne Søby tok over ansvaret som spillende manager. Laget var mer delt enn noen gang. Enkeltspilleres forhold til Mr.Bong skapte til tider konflikt innad i laget. Det var krise i Tidenes Lag.
Etter hvert som ukene gikk lærte de fleste seg til å godta Bong, og Bongs beste kamerater modererte sitt forhold til han. Men da vi gikk inn i mai måned hadde guttene vist en utrolig tam holdning under kampene, og viste på ingen måte noen som helst slags interesse for det offensive spillet.
Etter den attende serierunden var bunnen nådd. Magne Søby hadde ikke tilført laget noe på kort sikt, men troen på han som manager var ubegrenset hos spillerne.
Fra attende serierunde begynte det offensive spillet å komme seg. Dag Grytli sitt mål i midten av mai var vendepunktet for Tidenes Lag. Troen på at vi skulle lykkes var større enn noen gang. Allikevel var det enkelte som var negative, men det fikk så være. Kristian Mykleset begynte å vise lovende takter. Han var til tider veldig offensiv, og hintet etter hvert at han kunne tenke seg å skifte klubb. Kristian ble til slutt funnet for lett, men ble allikevel gitt gode skussmål. Dette var med på å tenne resten av laget.

Magne Søby hadde i slutten av juni gjort det han kunne for å lære bort det han viste om offensivt spill. Allikevel var det kun Grytli som stod oppført med scoring siden managerbytte. I slutten av juni dro Tidenes Lag på en internasjonal turnering i Danmark. Det var et noe amputert lag som dro av gårde. Store og viktige navn som Erken, Mykleset, Sundt, Haugen og Arnesen manglet, men det var allikevel stor tro på at flere av spillerne skulle lykkes i denne turneringen. Roskilde Cup er nemlig kjent for å være en turnering der det offensive spillet står i høysete, og dermed skulle utallige treningstimer nå omsettes i strålende offensivt spill, og kanskje til og med noen mål. Før turneringen ble navn som Grytli, Trond Søby og Bevolden utpekt av mange til å få en god turnering. Dessverre ble det ikke noen stor turnering for disse spillerne, og Tidenes Lag sin ære sto i fare for å briste.

Så skjedde det noe som få hadde forventet. Etter en fiks kombinasjon med midtbanetalentet Hafsal, tok spillende manager Magne Søby sakene i egne hender. Hafsal sin lille kroppsfinte lurte alle, og plutselig hadde Søby fri vei til mål. Det var tidenes lengste løp. Det hjalp ikke at forsvarsspillerne kom raskt bakfra. Søby var fast bestemt på at nå skulle han score. Og hvilken scoring det ble. Bedre debutgoal går det vel knapt an å score. Tilbake sto sjokkerte fans og medspillere. Når en som aldri trener på offensivt spill scorer et slikt mål, kan man ikke gjøre annet enn å applaudere. En fantastisk dag i lagets historie. Nå hadde midtstopper Søby satt standarden, og serierundene etter Roskilde Cup skulle vise seg å bli de beste rundene i lagets historie.

I serierunde 28, var det vingspiller Bevolden sin tur til å putte. To forholdsvis enkle mål på Bevolden, men det handler om å være på rett plass til rett tid.

I serierunde 29 var det klart for Magne sin bror Trond sitt første mål noensinne. Trond jobbet til seg en sjanse, men like utenfor 16-meteren begynte Søby å få problemer. (Heldigvis er laget veldig godt drillet i å gi alt når en har fått en målsjanse. Dette er en av grunnpillarene i Magne Søbys offensive filosofi. Det er viktig å gjøre alt for å gjøre andre gode.) Trond trengte hjelp. Og hjelp skulle han få. Dag Grytli og David Arnesen spilte en sentral rolle, og åpnet forsvaret, mens Ole Johnny Sundt løp så fort han kunne for å trekke med seg en spiller slik at Søby ikke gikk i offside i det han mottok ballen. Trond kunne bare breiside ballen i tomt mål. Fansen jublet, medspillerne jublet, men plutselig snublet Søby… Et stønn gikk igjennom alle. Skulle han bomme nå? Heldigvis reiste Søby seg før ballen trillet over dødlinjen, og satte ballen i mål. I samme match brente for øvrig både Jo Presthus og David Arnesen hver sin sinnsyke sjanse.

En rask oppsummering spiller for spiller så langt i sesongen:
Edvard Erken - Har holdt nullen i 29 kamper på rad. Brente et straffespark.
Kristian Mykleset - Vil så gjerne bli proff, men må vente. Gode skussmål.
Torstein Frogner - Ny kaptein. Har bidratt lite offensivt, men har det som trengs.
Magne Søby - Scoret kanskje årets mål. Stor offensiv vilje.
Ole J. Sundt - Gjorde en god jobb på Trond sitt mål. Ingen offensive kvaliteter.
Jo Presthus - Grei jobb, men utmerker seg ikke.
David Arnesen - Playmaker som ofte gir fra seg opplagte målsjanser.
Dag Grytli - Puttet årets første. Stort offensivt register fra lagets store stjerne.
Lars Mikalsen - Stjernenykker. Gir lite, men har fortsatt tilbud fra en proffklubb.
Nils Aage Hafsal - Nytt friskt pust. Spilte en liten rolle i Magne sitt mål.
Brage Bevolden - Har det i kjeften, men god offensiv. Toppscorer med 2 mål.
Trond Søby - Scoret endelig. Meget god offensiv. Stor vilje.
Øyvind Monsen - Vært lite synlig. Kan nå langt, men må ville det selv.
Lars Erik Haugen - Stort potensial. Venter på første målet.

Resten har spilt for lite til å bli vurdert.

"Vi har nå startet på høstsesongen, og forhåpentligvis kan vi fortsette fremgangen", forteller en strålende fornøyd og stolt manager Søby.

Søby har i løpet av sin korte tid bak roret gjort underverker. Er han den nye Messias?